Om lykke og Lotto

Om lykke og Lotto

Nylig vant en mann i Troms 216 – tohundreogseksten – millioner kroner i Lotto. For ikke lenge siden vant en annen mann sørpå 106 millioner kroner. Fra USA meldes om en person som har vunnet over 3,4 milliarder kroner i spillet Powerball.

Fra tidligere kjenner vi til vin-nere av et 30-talls millioner kroner i Nordreisa.

Vi andre dødelige, som ikke engang vant 30 kroner på spillekortet, står igjen og måper over tallene. For det blir bare tall for vanlige mennesker – rett og slett uhåndterlige beløp.

Og til syvende og sist gjenstår spørsmålet, hva er egentlig vitsen med sånne summer?

Med stor sannsynlighet ville 216 personer vært like lykkelige for å motta en million hver, eller 54 for å motta fire millioner kroner, eller 21 personer for å få vel ti millioner. Ved sistnevnte beløp føler i hvert fall jeg at taket er nådd.

Da Lotto i sin tid startet, var det faktisk tak på hvor mye du kunne vinne. Litt lavt var det kanskje, men nok til å gjøre mange glade. I dag tenker mange av dem som den gang vant at de heller burde vunnet nå. De har mistet litt av gleden ved sin opprinnelige gevinst. Om det fantes noen form for etikk i dette spillesystemet, burde man gjeninnføre tak på premier.

Vi vet selvsagt hva storgevinstene er til for, ikke å gjøre flere kunder glade, men for å gjøre dem gale.

Pårørende til folk som har lider av såkalt spilleavhengighet, kan melde om at slike gevinster trigger spillegalskapen. Så får det så være at vi andre også blir gale og spurter til kommisjonærene i håp om oppleve noe lignende. Sprøyter inn mer penger, til enda større premier. For det er jo våre penger som deles ut i vilden sky.

Med fare for at jeg skal bli beskyldt for å være misunnelig, vil jeg straks understreke at jeg unner gjerne familien fra Troms gevinsten – og kan bare håpe at den gir glede.

Alle vi som spiller Lotto har vel en eller annen gang reflektert over hvordan vi ville reagere på å vinne en større sum. Når vi snakker om så store beløp som nevnt ovenfor, vet jeg rett og slett ikke om jeg ville ønsket å bli belemret med det: Skjule at jeg har vunnet, eller bli plaget med alskens tigging og misunnelse. Lure på om venner egentlig er venner.

Noen vil si, kanskje en anelse sarkastisk, at det er bare å gi bort pengene hvis man har så store problemer med dem. Men nei, så enkelt er det ikke. Penger har makt over oss.

Mannen fra Troms skal være 66 år, og kan forventes å kunne ha livserfaring til å bære en slik opplevelse.

Ikke alle greier det. For noen, som 61-årige Jack Whittaker som i 2002 vant 2,2 milliarder kroner, gikk livet over styr. Han hadde godt med penger fra før og som nyslått lottomilliardær ble han rikskjendis for sin velgjørenhet. Bare få år se-nere hadde han vært involvert i nesten 500 rettssaker, kona hadde forlatt ham og et av barnebarna hadde dødd av overdose. Vennene var borte. De hadde alle lånt penger av ham, og ifølge Whittaker selv klarte de ikke å være venner etterpå.

Et fjernsynsprogram om danske storvinnere viste at mange, selv helt unge, sa opp jobben. Det gikk ikke så bra.

At noen synes å tro at det å ikke jobbe er lykken i livet, er en merkelig greie. Jobben, som selvsagt for oss normale gir viktige penger i kassa, men som også gir oss følelsen av å bidra. Jobben som gir oss muligheter til å mestre noe, til å lykkes, til å bli sett. Hvem har aktelse for en person som bare går rundt og er rik – om det da ikke er for å snylte på vedkommende.

«Med så mye penger kunne man levd ut alle drømmene man har hatt hele livet», sa en av dem VG hadde spurt om hva de ville gjort med en så stor premie som den amerikanske.

Merk dere, hun var så vidt passert 30. Jeg blir litt deprimert ved tanken. Alle drømmer er ikke til for å leves ut. Noen er der fordi vi trenger dem – som nettopp det – en drøm.

Og jeg, jeg drømmer fortsatt om å vinne to-tre-fire millioner kroner i Lotto. Akkurat passe.

Vi vet selvsagt hva storgevinstene er til for, ikke å gjøre flere kunder glade, men for å gjøre dem gale.

Når vi snakker om så store beløp som nevnt ovenfor, vet jeg rett og slett ikke om jeg ville ønsket å bli belemret med det: Skjule at jeg har vunnet, eller bli plaget med alskens tigging og misunnelse.

Fakta om uvaner

Fakta om uvaner

– Spilleavhengighet: Norske undersøkelser gjennomført i 2002 og 2003 viser at 11.000 tenåringer har spilleproblemer, og til sammen 49.000 nordmenn sliter med spilleavhengighet. Men ekspertene mener det reelle tallet er høyere.

Rundt 70 prosent av de spilleavhengige som kommer i behandling, klarer seg bra i ettertid. Spilleavhengighet er en diagnose, og man har dermed rett til behandling med støtte fra trygdekontoret.

Røyk og rus

  • En av fire nordmenn (drøyt 26 prosent av den voksne befolkningen mellom 16 og 74 år) røkte daglig i 2003.
  •  Ca. 10 prosent av den voksne befolkningen vil oppleve å være alkoholavhengige i en periode av sitt liv.

Overvekt og mosjon

  • Tre firedeler av norske menn og halvparten av kvinnene i 40-45-årsalderen lider av overvekt eller fedme.
  • Mens fritiden økte med 25 prosent fra 1971 til 2000, økte tiden som ble brukt til idrett og friluftsliv med bare 11 prosent. Verst er det for ungdom som også totalt sett brukte mindre tid på slike aktiviteter i 2000 enn i 1971.
  • Det er likevel flere «slappfisker» blant de eldre: Hver tredje 67-79-åringer mosjonerer aldri, mens det samme bare gjelder hver tiende 16-24-åring.

TV-titting

  • *Fire av fem nordmenn ser på fjernsyn hver dagen. Menn ser i snitt 145 minutter daglig, mens kvinner bruker 137 minutter på TV-en hver dag. Folk bosatt i Oslo og i Akershus,ser i snitt bare to timer TV daglig; rundt 20 minutter mindre enn landsgjennomsnittet.
  • Sitter du for mye stille, spiser for mye snacks og ser for mye på TV? Uvanene dine er ikke lett å bli kvitt, men skal du først endre livsstilen, kan du like godt gjøre det skikkelig. Foto: Vidar RuudBegynn med å lese om uvanen din i bøker eller på internett. Til slutt sitter du igjen med mange gode grunner for å begynne på et nytt og bedre liv.Er du spilleavhengig er du ikke alene. Minst 49.000 nordmenn sliter med dette problemet. Å være spilleavhengig er imidlertid en diagnose og gir rett til behandling.

Kilde: SSB