Om lykke og Lotto

Om lykke og Lotto

Nylig vant en mann i Troms 216 – tohundreogseksten – millioner kroner i Lotto. For ikke lenge siden vant en annen mann sørpå 106 millioner kroner. Fra USA meldes om en person som har vunnet over 3,4 milliarder kroner i spillet Powerball.

Fra tidligere kjenner vi til vin-nere av et 30-talls millioner kroner i Nordreisa.

Vi andre dødelige, som ikke engang vant 30 kroner på spillekortet, står igjen og måper over tallene. For det blir bare tall for vanlige mennesker – rett og slett uhåndterlige beløp.

Og til syvende og sist gjenstår spørsmålet, hva er egentlig vitsen med sånne summer?

Med stor sannsynlighet ville 216 personer vært like lykkelige for å motta en million hver, eller 54 for å motta fire millioner kroner, eller 21 personer for å få vel ti millioner. Ved sistnevnte beløp føler i hvert fall jeg at taket er nådd.

Da Lotto i sin tid startet, var det faktisk tak på hvor mye du kunne vinne. Litt lavt var det kanskje, men nok til å gjøre mange glade. I dag tenker mange av dem som den gang vant at de heller burde vunnet nå. De har mistet litt av gleden ved sin opprinnelige gevinst. Om det fantes noen form for etikk i dette spillesystemet, burde man gjeninnføre tak på premier.

Vi vet selvsagt hva storgevinstene er til for, ikke å gjøre flere kunder glade, men for å gjøre dem gale.

Pårørende til folk som har lider av såkalt spilleavhengighet, kan melde om at slike gevinster trigger spillegalskapen. Så får det så være at vi andre også blir gale og spurter til kommisjonærene i håp om oppleve noe lignende. Sprøyter inn mer penger, til enda større premier. For det er jo våre penger som deles ut i vilden sky.

Med fare for at jeg skal bli beskyldt for å være misunnelig, vil jeg straks understreke at jeg unner gjerne familien fra Troms gevinsten – og kan bare håpe at den gir glede.

Alle vi som spiller Lotto har vel en eller annen gang reflektert over hvordan vi ville reagere på å vinne en større sum. Når vi snakker om så store beløp som nevnt ovenfor, vet jeg rett og slett ikke om jeg ville ønsket å bli belemret med det: Skjule at jeg har vunnet, eller bli plaget med alskens tigging og misunnelse. Lure på om venner egentlig er venner.

Noen vil si, kanskje en anelse sarkastisk, at det er bare å gi bort pengene hvis man har så store problemer med dem. Men nei, så enkelt er det ikke. Penger har makt over oss.

Mannen fra Troms skal være 66 år, og kan forventes å kunne ha livserfaring til å bære en slik opplevelse.

Ikke alle greier det. For noen, som 61-årige Jack Whittaker som i 2002 vant 2,2 milliarder kroner, gikk livet over styr. Han hadde godt med penger fra før og som nyslått lottomilliardær ble han rikskjendis for sin velgjørenhet. Bare få år se-nere hadde han vært involvert i nesten 500 rettssaker, kona hadde forlatt ham og et av barnebarna hadde dødd av overdose. Vennene var borte. De hadde alle lånt penger av ham, og ifølge Whittaker selv klarte de ikke å være venner etterpå.

Et fjernsynsprogram om danske storvinnere viste at mange, selv helt unge, sa opp jobben. Det gikk ikke så bra.

At noen synes å tro at det å ikke jobbe er lykken i livet, er en merkelig greie. Jobben, som selvsagt for oss normale gir viktige penger i kassa, men som også gir oss følelsen av å bidra. Jobben som gir oss muligheter til å mestre noe, til å lykkes, til å bli sett. Hvem har aktelse for en person som bare går rundt og er rik – om det da ikke er for å snylte på vedkommende.

«Med så mye penger kunne man levd ut alle drømmene man har hatt hele livet», sa en av dem VG hadde spurt om hva de ville gjort med en så stor premie som den amerikanske.

Merk dere, hun var så vidt passert 30. Jeg blir litt deprimert ved tanken. Alle drømmer er ikke til for å leves ut. Noen er der fordi vi trenger dem – som nettopp det – en drøm.

Og jeg, jeg drømmer fortsatt om å vinne to-tre-fire millioner kroner i Lotto. Akkurat passe.

Vi vet selvsagt hva storgevinstene er til for, ikke å gjøre flere kunder glade, men for å gjøre dem gale.

Når vi snakker om så store beløp som nevnt ovenfor, vet jeg rett og slett ikke om jeg ville ønsket å bli belemret med det: Skjule at jeg har vunnet, eller bli plaget med alskens tigging og misunnelse.

Er det på tide å vrake spillemonopolet?

Er det på tide å vrake spillemonopolet?

Bildetekst: Kulturminister Hadia Tajik frykter flere kan pådra seg gamblingproblemer hvis private spillselskaper slippes løs i Norge.

Nei, det bør fortsette. Det overordnede målet for norsk pengespillpolitikk er å sikre ansvarlighet. Derfor er vi opptatt av å ha et sterkt trygghetsregime rundt spillerne og offentlig kontroll med spillene.

Det løser vi best gjennom en aktør under offentlig kontroll. Er du bekymret over at kjente norske sportsstjerner profilerer utenlandske spillselskaper? Jeg er enig med Idrettsforbundet i at utøvere bør tenke seg om før de utfordrer finansieringsmodellen i norsk idrett. Svekkes Norsk Tipping, svekkes finansieringen av idretten. Hva er det som er så ille med de private selskapene? Vi frykter mer konkurranse og aggressiv markedsføring, som kan gi flere med spilleproblemer. Jeg tror ikke selskaper som drives fra skatteparadiser gløder for nye haller i norske kommuner. Målet for disse er privat utbytte. Hvorfor er Norsk Tipping bedre? Vi vet at Norsk Tipping har ansvarlighetssystemer på plass som fungerer. Det gjenspeiles også i statistikken fra hjelpelinjen der spill som ikke har tillatelse i Norge troner på toppen. Hvis Norsk Tipping skal være så ansvarlig, hvordan kan det ha seg at de får lov til å ha trekningene sine på den statlige tv-kanalen i beste sendetid? Tallspill som Lotto, Viking Lotto og Extra utgjør en veldig lav risiko for problematisk spill. Kun 0,9 % av dem som kontaktet hjelpelinjen i 2012 sier at Lotto, Viking Lotto, Extra, Joker eller Keno er hovedproblemspillet. Nasjonal og internasjonal forskning indikerer det samme. Synes du Norsk Tipping tar spillavhengighet seriøst nok? Norsk Tipping har vært i forkant av utviklingen når det gjelder spillansvar, med tiltak som obligatoriske spillkort, aldersgrenser og beløpsgrenser. Dette er et område Norsk Tipping jobber aktivt med hele tiden. Det er alltid mulig å forbedre seg, men min oppfatning er at Norsk Tipping tar spilleavhengighet svært seriøst. Hvorfor utreder dere ikke en lisensmulighet for private spillselskaper, når enkelte andre land har gått over til dette og når dette kanskje kan gi enda mer penger til idretten? Vi ser fra land som har prøvd dette at det blir mindre inntekter til formål. Høyere gevinstandeler og overskudd til private investorer gjør at det blir langt mindre igjen til eventuelle overskuddsmottagere. Idretten har jo også vært veldig klare på at de ikke ønsker en slik lisensordning. De private spillselskapene betaler i dag en høyere prosent tilbake til tipperne enn det Norsk Tipping gjør. Er det ikke en risiko for at monopolet etter hvert vil bli utkonkurrert og dermed idretten miste sine inntekter?

De siste årene har vi sett at antallet som spiller hos private spillselskaper uten tillatelse i Norge har flatet ut og gått noe ned. Det er ingenting som tyder på at Norsk Tipping blir utkonkurrert. Samtidig er det verdt å peke på at det er blant annet de private spillselskapenes høye gevinstandeler som gjør at omfanget av potensielt overskudd til gode formål blir lavt.

Uskyldig gambling?

Uskyldig gambling?

Kombinasjonen av reklame-TV og internett har gjort gambling allestedsnærværende. Endog den en gang så uskyldige fotballtippingen tilbyr fiffige odds-spill som gjør at storgambling lett kan finne sted innenfor Norsk Tippings statsvelsignede rammer.

For all del, uskylden lenge leve. Jeg har en venninne som spiller lotto for 20 kroner i uken. Ikke mer, ikke mindre. Og for egen del har spenningen over en tippekamp blitt økt mang en gang med en 50-kroners tippelapp ved siden av meg. Jeg er også fullt klar over at Norsk Tipping finans- ierer norsk idrett, inkludert barne- og ungdomsidrett. Hvem kan mislike slikt?

Veien fra det uskyldige til det farlige er imidlertid kort. Når Betsson og Mr. Green gang på gang på gang forkynner at fantastiske spill med gode rabatter bare er en internett-adresse og et kredittkort unna, helt lovlig og med kjempegevinster som fristelse, tar det ikke lang tid før tusener av kroner er forsvunnet i håpløs gambling.

For selvsagt er gamblingen mer eller mindre håpløs. Norsk Tipping nøler ikke med å fortelle om enorme premier i sine lottospill. I mai fikk vi tidenes største gevinst her i landet: 216 millioner kroner! Det man glemmer, er at sjansene for å vinne slike summer er mikroskopiske. Hele spillets mening er at de fleste skal tape. Muligheten for jackpot er nesten lik null. Muligheten for spilleavhengighet er langt større.

Liker man selve spenningen, er det mer rasjonelt å investere i aksjer! Man kan velge risikable investeringer og fortsatt ha en langt større sjanse for å vinne – og langt mindre sjanse for å tape – enn i lotto og tipping. Og som min far pleide å si: Det er trekning hver dag. Er man idealist, er mulighetene for samfunnsbyggende investeringer mange. Så når skal vi få se aksjefond reklamere for seg selv som et sunt alternativ til gamblingen?

Ikke dermed et vondt ord sagt om den 20-kroners Lotto-kupongen eller spenningen rundt hvordan det går med Arsenal på tippekupongen…

Sportspenger i spill

Sportspenger i spill

Det er naivt å tro at spillselskaper i skatteparadiser vil sende overskuddet sitt til norsk idrett og kultur, skriver Inge Andersen. Hele overskuddet fra Norsk Tipping tilfaller idrett, kultur og humanitære organisasjoner. Det er naivt å tro at internasjonale gamblingselskaper med base i det kriserammede Kypros og andre skatteparadiser skal sende penger til disse formålene i Norge.

Norges idrettsforbund har registrert at utenlandske gamblingselskaper til stadighet vil fortelle oss om deres fortreffelighet og gavmildhet overfor det norske samfunnet. Dette skjer samtidig med at USAs tidligere president Bill Clinton for kort tid siden besøkte Norge, og ville på vegne av Postkodelotteriet ha tillatelse til å starte i Norge. Dette nederlandske spillet vil selvsagt skape en kannibaliseringssituasjon for den statlige spillpolitikken.

For norsk idrett handler denne diskusjonen både om et historisk og kulturelt samarbeid som har vart i 65 år, og som har sikret idretten forutsigbare og gode rammevilkår, og om et verdivalg for oss som Norges desidert største folkebevegelse. For samfunnet handler det primært om den sosialpolitiske dimensjonen. Det handler om å begrense uønsket og skadelig spillatferd, samtidig som ansvarlige spill gir milliarder av kroner i årlige inntekter til gode formål.

Det aller viktigste for norsk idrett er gode og forutsigbare rammevilkår for hele idretten. Når Norges idrettsforbund samlet på flere Idrettsting har støttet Norsk Tippings enerett på pengespill, handler det både om at modellen har gitt historisk forutsigbarhet og god finansiering, men også at midlene gjennom Norsk Tipping har vært utløsende for betydelige midler fra kommunene til bygging av idrettsanlegg og Ð ikke minst Ð fordi en enerettsmodell har vært et godt virkemiddel for å begrense skadene ved spill.

I tillegg er det slik at tilførsel av spillemidler til idretten utløser andre både offentlige midler og økonomiske ressurser fra næringslivet. Derfor er selvsagt Norges idrettsforbund særdeles glad for at Regjeringen og Stortinget tverrpolitisk går inn for å tildele en større andel (64 prosent) fra Norsk Tipping til idretten innen 2015.

Det ville være oppsiktsvekkende om Norges største barne- og ungdomsorganisasjon skulle stille seg likegyldig til de etiske sidene ved finansieringsmodellen vår. Vi ønsker å bidra til å begrense uønsket spilladferd.

Den gang staten ved Kulturdepartementet ønsket å forby spillautomater, stilte Idrettsforbundet seg samlet og lojalt bak politikken Ð til tross for at dette medførte et betydelig inntektstap for organisasjonen, et inntektstap som for øvrig fortsatt ikke er dekket inn. Vi har fortsatt tiltro til at staten (ved Lotteri- og stiftelsestilsynet) er sitt kontrollansvar bevisst, og regulerer Norsk Tippings spill slik at de skjer innen ansvarlige rammer. Samtidig må også Norsk Tipping være seg sitt ansvar bevisst. Selskapet kan ikke tilby alle de produktene som internasjonale gamblingselskaper og andre har, og som kan være med på å drive fram problematisk spilladferd.

Norsk idretts dilemma ligger i skjæringspunktet mellom å ha et reelt behov for bedre finansiering og ønsket om å være en positiv samfunnsaktør. Vi ønsker en fortsatt enerettsmodell fordi det gir en god finansiering, og fordi det i et samfunn som tillater spill, er den beste beskyttelsen mot spillavhengighet.

På grunn av dette kan ikke og vil ikke norsk idrett si ja til alt som kan gi større inntekter. Vi tror ikke at en åpning for andre aktører med andre formål for overskudd og utbytte vil gi like store summer til overskuddsmottakerne som dagens modell, uten en dramatisk økning i spillaktiviteten. Det vil ikke Norges idrettsforbund bidra til.

Vi tror at Norsk Tipping fortsatt er best for norsk idrett når det gjelder forutsigbar finansiering. Derfor er vi glade for at politikerne viser en samlet respekt overfor idretten og den posisjon og kraft idretten har i vårt samfunn gjennom å endre tippenøkkelen og derigjennom å slå ring både om idretten og enerettsmodellen for spill.

Inge Andersen er generalsekretær i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit.

Norsk Tipping skaper spillproblem

Norsk Tipping skaper spillproblem

Fremover, 11.04.2013

Norsk Tippings rekordresultat i 2012, med 4 milliarder kroner til kultur, idrett og humanitære organisasjoner, er en god nyhet for alle som er opptatt av disse viktige samfunnssektorene, ikke minst frivilligheten.

Det er til sammenligning fire ganger mer enn alle Internett-baserte, private spillselskaper i Europa betalte i skatt i 2011 til sammen. Like fullt står selskapet foran vanskelige veivalg fordi Norsk Tipping skal ivareta tilsynelatende motstridende hensyn: Attraktivitet og ansvarlighet.

Norsk Tipping har tre hovedoppgaver:

  • Tilby så attraktive spill at folk flest velger selskapets produkter i stedet for ulovlig utenlandske nettaktører.
  • Tilby spillene i betryggende for-mer under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene
  • Gjennom effektiv drift sørge for at overskuddet fra spillene går til kultur, idrett og frivillighet får betydelige midler til å drive virksomheten.
  • Kort sagt: Norsk Tipping skal tilby spill som er til glede både for den enkelte og samfunnet, ikke en byrde.

Dette er en balansegang som er krevende, og som forutsetter at Norsk Tipping både har kunnskap og systemer som kan forhindre problematisk spilleaktivitet.

Norsk Tipping skal kanalisere folks interesse for spill inn i ansvarlige og trygge rammer. Dette er helt parallelt med Vinmonopolets oppgaver når det gjelder alkoholomsetning. I dag spiller nordmenn for femseks milliarder kroner i året på utenlandske spillselskaper. Dette er selskaper som først og fremst har overskudd til aksjonærene som formål, ikke penger til samfunnsnyttige for-mål eller å forhindre spilleproblemer. Norsk Tipping har fått i opp-drag fra eieren Kulturdepartementet å lansere nettbaserte spill som kan bidra til at noen av de seks milliardene «hentes hjem» til Norge for å redusere risikoen for problematisk spillatferd og organisert kriminalitet knyttet til pengespill. Dette skal Norsk Tipping gjøre i 2013 og en positiv effekt av dette vil også være at spillaktiviteten skaper verdier for samfunnsnyttige formål fremfor å fylle opp private lommer i skatteparadiser. All statistikk viser at spill på utenlandske nettselskap skaper de største og fleste spillavhengighetsproblemene i Norge. Tilbyderne er mange, og de driver særdeles aggressiv markedsføring. Skal kampen mot spillavhengighet lykkes, må norske forbrukere ha et tilbud på hjemmebane som er attraktiv, men som samtidig forebygger og forhindrer spillavhengighet. Dette kan være tak på innsats, tak på tap, stengning deler av døgnet, og brukervennlige muligheter for å sette grenser for både tid og beløp man selv ønsker å bruke på spill. I tillegg vil spillaktiviteten monitoreres løpende for å avdekke uheldig spillatferd og det vil kontinuerlig bli arbeidet for å sørge for at Norsk Tipping utgjør en positiv forskjell fra de utenlandske nettaktørene i dette markedet.

Norsk Tipping sine spill brukes også av spilleavhengige.

Norsk Tipping sine spill brukes også av spilleavhengige.

Det er ikke enkelt å være både attraktiv og ansvarlig i et internasjonalt spillmarked som reklamerer med stadig høyere premier og er stadig mer aggressiv i sin markedsføring. (Målt i reklametid har ulovlige utenlandske tilbydere nesten 80 prosent av norsk TV-reklame for spill). Like fullt; det er mulig å være både attraktiv OG ansvarlig. Norsk Tipping har rekordomsetning i 2012, uten at det er registrert at antallet spilleavhengige øker. Selskapet kanaliserer stadig mer av befolkningens spillelyst til spill som kommer norsk frivillighet til gode, og som ikke belaster sosialbudsjettene. Men for å si det i klartekst: Dersom valget står mellom økonomisk vekst eller spilleansvarlighet, vil Norsk Tipping prioritere ansvarligheten. Det er grenser for hvor mye overskudd Norsk Tipping kan skape uten at det skaper problemer for enkeltspilleren og samfunnet.

Norsk Tippings kunder er som spillere ellers i verden, de drømmer om den store gevinsten enten de spiller mye eller lite. På ett område skiller de seg likevel ut: De har et personlig spillerkort. Ingen andre land har et system med 100 prosent registrert spill hvor spilleren må identifisere seg før de får spilt. Spillerkortet gir mulighet for frivillig overvåkning av egen spilleatferd og gjør det mulig for den enkelte kunde å sette egne grenser for hvor mye han eller hun ønsker å spille for. Verktøy for selvkontroll vil være på plass før Norsk Tipping lanserer sine nettbaserte spill i 2013.

Aller viktigst er erkjennelsen av at spill kan skape problemer for den enkelte og for samfunnet. Et fornuftig regulert spill er til glede både for fellesskapet og enkeltindividet. Uregulerte spill vet vi bidrar til økt spillavhengighet og personlige tragedier.