Om lykke og Lotto

Om lykke og Lotto

Nylig vant en mann i Troms 216 – tohundreogseksten – millioner kroner i Lotto. For ikke lenge siden vant en annen mann sørpå 106 millioner kroner. Fra USA meldes om en person som har vunnet over 3,4 milliarder kroner i spillet Powerball.

Fra tidligere kjenner vi til vin-nere av et 30-talls millioner kroner i Nordreisa.

Vi andre dødelige, som ikke engang vant 30 kroner på spillekortet, står igjen og måper over tallene. For det blir bare tall for vanlige mennesker – rett og slett uhåndterlige beløp.

Og til syvende og sist gjenstår spørsmålet, hva er egentlig vitsen med sånne summer?

Med stor sannsynlighet ville 216 personer vært like lykkelige for å motta en million hver, eller 54 for å motta fire millioner kroner, eller 21 personer for å få vel ti millioner. Ved sistnevnte beløp føler i hvert fall jeg at taket er nådd.

Da Lotto i sin tid startet, var det faktisk tak på hvor mye du kunne vinne. Litt lavt var det kanskje, men nok til å gjøre mange glade. I dag tenker mange av dem som den gang vant at de heller burde vunnet nå. De har mistet litt av gleden ved sin opprinnelige gevinst. Om det fantes noen form for etikk i dette spillesystemet, burde man gjeninnføre tak på premier.

Vi vet selvsagt hva storgevinstene er til for, ikke å gjøre flere kunder glade, men for å gjøre dem gale.

Pårørende til folk som har lider av såkalt spilleavhengighet, kan melde om at slike gevinster trigger spillegalskapen. Så får det så være at vi andre også blir gale og spurter til kommisjonærene i håp om oppleve noe lignende. Sprøyter inn mer penger, til enda større premier. For det er jo våre penger som deles ut i vilden sky.

Med fare for at jeg skal bli beskyldt for å være misunnelig, vil jeg straks understreke at jeg unner gjerne familien fra Troms gevinsten – og kan bare håpe at den gir glede.

Alle vi som spiller Lotto har vel en eller annen gang reflektert over hvordan vi ville reagere på å vinne en større sum. Når vi snakker om så store beløp som nevnt ovenfor, vet jeg rett og slett ikke om jeg ville ønsket å bli belemret med det: Skjule at jeg har vunnet, eller bli plaget med alskens tigging og misunnelse. Lure på om venner egentlig er venner.

Noen vil si, kanskje en anelse sarkastisk, at det er bare å gi bort pengene hvis man har så store problemer med dem. Men nei, så enkelt er det ikke. Penger har makt over oss.

Mannen fra Troms skal være 66 år, og kan forventes å kunne ha livserfaring til å bære en slik opplevelse.

Ikke alle greier det. For noen, som 61-årige Jack Whittaker som i 2002 vant 2,2 milliarder kroner, gikk livet over styr. Han hadde godt med penger fra før og som nyslått lottomilliardær ble han rikskjendis for sin velgjørenhet. Bare få år se-nere hadde han vært involvert i nesten 500 rettssaker, kona hadde forlatt ham og et av barnebarna hadde dødd av overdose. Vennene var borte. De hadde alle lånt penger av ham, og ifølge Whittaker selv klarte de ikke å være venner etterpå.

Et fjernsynsprogram om danske storvinnere viste at mange, selv helt unge, sa opp jobben. Det gikk ikke så bra.

At noen synes å tro at det å ikke jobbe er lykken i livet, er en merkelig greie. Jobben, som selvsagt for oss normale gir viktige penger i kassa, men som også gir oss følelsen av å bidra. Jobben som gir oss muligheter til å mestre noe, til å lykkes, til å bli sett. Hvem har aktelse for en person som bare går rundt og er rik – om det da ikke er for å snylte på vedkommende.

«Med så mye penger kunne man levd ut alle drømmene man har hatt hele livet», sa en av dem VG hadde spurt om hva de ville gjort med en så stor premie som den amerikanske.

Merk dere, hun var så vidt passert 30. Jeg blir litt deprimert ved tanken. Alle drømmer er ikke til for å leves ut. Noen er der fordi vi trenger dem – som nettopp det – en drøm.

Og jeg, jeg drømmer fortsatt om å vinne to-tre-fire millioner kroner i Lotto. Akkurat passe.

Vi vet selvsagt hva storgevinstene er til for, ikke å gjøre flere kunder glade, men for å gjøre dem gale.

Når vi snakker om så store beløp som nevnt ovenfor, vet jeg rett og slett ikke om jeg ville ønsket å bli belemret med det: Skjule at jeg har vunnet, eller bli plaget med alskens tigging og misunnelse.

Uskyldig gambling?

Uskyldig gambling?

Kombinasjonen av reklame-TV og internett har gjort gambling allestedsnærværende. Endog den en gang så uskyldige fotballtippingen tilbyr fiffige odds-spill som gjør at storgambling lett kan finne sted innenfor Norsk Tippings statsvelsignede rammer.

For all del, uskylden lenge leve. Jeg har en venninne som spiller lotto for 20 kroner i uken. Ikke mer, ikke mindre. Og for egen del har spenningen over en tippekamp blitt økt mang en gang med en 50-kroners tippelapp ved siden av meg. Jeg er også fullt klar over at Norsk Tipping finans- ierer norsk idrett, inkludert barne- og ungdomsidrett. Hvem kan mislike slikt?

Veien fra det uskyldige til det farlige er imidlertid kort. Når Betsson og Mr. Green gang på gang på gang forkynner at fantastiske spill med gode rabatter bare er en internett-adresse og et kredittkort unna, helt lovlig og med kjempegevinster som fristelse, tar det ikke lang tid før tusener av kroner er forsvunnet i håpløs gambling.

For selvsagt er gamblingen mer eller mindre håpløs. Norsk Tipping nøler ikke med å fortelle om enorme premier i sine lottospill. I mai fikk vi tidenes største gevinst her i landet: 216 millioner kroner! Det man glemmer, er at sjansene for å vinne slike summer er mikroskopiske. Hele spillets mening er at de fleste skal tape. Muligheten for jackpot er nesten lik null. Muligheten for spilleavhengighet er langt større.

Liker man selve spenningen, er det mer rasjonelt å investere i aksjer! Man kan velge risikable investeringer og fortsatt ha en langt større sjanse for å vinne – og langt mindre sjanse for å tape – enn i lotto og tipping. Og som min far pleide å si: Det er trekning hver dag. Er man idealist, er mulighetene for samfunnsbyggende investeringer mange. Så når skal vi få se aksjefond reklamere for seg selv som et sunt alternativ til gamblingen?

Ikke dermed et vondt ord sagt om den 20-kroners Lotto-kupongen eller spenningen rundt hvordan det går med Arsenal på tippekupongen…

Døren på gløtt for poker-ja i Høyre

Døren på gløtt for poker-ja i Høyre

Høyre-leder Erna Solberg åpner døren på gløtt for en oppmyking av pokerforbudet.Verdens største nettbaserte pokertjeneste, Pokerstars, har bedt om norsk lisens for å tilby pokerspill i Norge.
I bytte mot lisens vil det underlegge seg norsk kontroll og betale skatt på spilleinntektene. Organisert pokerspill er i dag forbudt. Fremskrittspartiet og Venstre er begge for en liberalisering. Høyres syn kan endre seg etter landsmøtet i mai.

– Dette er en sak som helt sikker vil komme opp og bli diskutert på landsmøtet. Høyre har stått for Ð og står fortsatt for at inntektene fra pengespill skal komme frivilligheten til gode. Derfor er det viktig at det ikke kommer inn helkommersielle ordninger som utvanner dette, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Hun gjennomførte denne uken politiske samtaler i London i et av landene som var først ute med å gi selskaper lisens for å tilby nettpoker. Selv om organisert pokerspill er forbud i Norge, kan nordmenn spille på utenlandske nettsider uten å bryte norsk lov. Ifølge Lotteritilsynet legger nordmenn igjen rundt fem milliarder kroner årlig på utenlandske spillsider. På Høyres landsmøte vil Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy kjempe for en legalisering av poker. Sandøy er åpen for forslaget fra Pokerstars om at utenlandske selskaper kan få norsk pokerlisens.

For ham er kontroll og oversikt over pokerspillingen et viktig formål med liberaliseringen. Han mener det i seg selv er problematisk at det finnes et forbud mor poker i Norge.
– Poker er et ferdighetsspill, og det er absurd at det er lov å tippe på hest men ikke å spille poker. Dette er en såpass stor idrett og et stort spill at vi må finne en løsning.

Partileder Erna Solberg mener avveiningen er noe vanskeligere.
– Poker bidrar til noe vi forsøker å bekjempe nemlig spillegalskap. Vi må derfor finne en balanse. Og så må vi sikre oss at det som tjenes på disse pengespillene går til frivilligheten, sier Solberg.

Hun påpeker at spilleavhengighet var grunnen til at spilleautomatene ble fjernet i Norge:
– Det er viktig å passe på grensene slik at småspilling ikke ender opp i store problemer.