Flere unge avhengige

Flere unge avhengige

Antall spilleavhengige går ned. Samtidig som antallet spilleavhengige har gått kraftig ned, frykter psykoterapeut Ivor Høy at tallet på unge som er avhengige av å spille på nett bare vil fortsette å øke.

KRISTIANSAND– Jeg er veldig glad for å se at antallet spilleavhengige har sunket drastisk etter at spilleautomatene forsvant i 2007, men samtidig øker

…antall avhengige av å spille på nett, og de avhengige blir stadig yngre, sier Ivor Høy, psykoterapeut ved Ruspoliklinikken i Kristiansand.

NETTSPILL. Høy har per i dag ca. 45 pasienter som er aktive spillere, hvorav omtrent 30 er avhengige av å spille på nett.

– De siste tre månedene har jeg sett en klar utvikling mot at flere blir avhengige av å spille på nett, sier Høy.

De tradisjonelle spilleautomatene som sto rundt om i landets butikker og kiosker, fikk først plomberte seddelinntak i 2006, for så å bli fjernet helt i 2007. Høy, som arbeider med spilleavhengighet på fulltid, sier de nasjonale tiltakene hjalp stort på å få ned antallet spilleavhengige.

– De jeg har snakket med beskriver fjerningen av automatene som en befrielse, og det er etter min erfaring ikke primært denne gruppen som nå spiller pengespill som poker og bingo på nett. Det er hovedsakelig en yngre gruppe, med en gjennomsnittsalder på 26 år, sier Høy.

Høy mener dermed at spilleavhengige ikke nødvendigvis har gått over fra automater til nettspill. Han trekker fram ungdom i ungdomsskolen eller i videregående som den mest utsatte gruppen for spilleavhengighet på nettbaserte spill.

– Dette er den mest påvirkelige gruppen, og spilleavhengighet her kan lede til større sosiale problemer, som at interessen for skolen faller vekk, likegyldighet overfor egen helse og omverdenen, og isolasjon og tap av venner. Foreldre opplever at de ikke når gjennom til dem, akkurat som hos andre spilleavhengige, sier han, og fortsetter:

– Dette er helt klart et økende problem.

STOR NEDGANG. I 2005, toppåret for omsetning på spilleautomater, hadde Hjelpelinjen for spilleavhengige 2361 seriøse henvendelser totalt. I 2008 – det første hele året uten spilleautomater – var tallet nede i 985 henvendelser, ifølge Aftenposten. Tore Paulsen, daglig leder for Hjelpelinjen, forteller til den samme avisen at 80-90 prosent av innringingene i 2005 handlet om spilleautomater, og at de nasjonale tiltakene er å takke for den store nedgangen i antall henvendelser fra spilleavhengige. I dag er nettpoker hovedproblemet for dem som ringer inn, mens spill uten pengeinnsats, som World of Warcraft, kommer som nummer to.

SNILLE AUTOMATER. De nye, såkalte snille spilleautomatene fra Norsk Tipping, plasseres nå rundt om i landet. Det finnes foreløpig ti stykker i Kristiansand, totalt 19 i fylket. De nye automatene skal være sikret mot å skape avhengighet, blant annet gjennom en maksgrense for tap på 400 kroner daglig, og 2200 kroner i måneden.

– Jeg kjenner til to stykker som har fått tilbakefall gjennom disse automatene, og som nå spiller jevnlig på danskebåten. Bortsett fra det så virker det som om de fleste spilleavhengige ikke er interessert i de nye automatene, sier Høy.

En spilleavhengig er en person som ikke har kontroll over sitt pengespill, noe som kan føre til personlige, økonomiske og sosiale problemer.

Spilleavhengighet rammer ofte hele familien. Derfor er det gjerne pårørende som først tar initiativ til at spilleren skal gjøre noe med problemet..

Spilleavhengig, jeg?

Spilleavhengig, jeg?

Etter å ha brukt femti tusen kroner – minst – på Lotto, må jeg se sannheten i øynene, mener Eirik Alver.

Skiltet var ikke lett å få øye på. Men det hang der, i lobbyen på Hotel Cosmopolitan i Las Vegas, slik alle hoteller i gambling-staten Nevada er pliktig til. En diskret, innrammet plansje med opplysning om hvor man kunne få hjelp. Hvis man var i ferd med, eller allerede hadde spilt bort lønn, kassakreditt, forskudd på arv, barnas skolepenger, neste års husholdningsbudsjett, hus, gård og grunn, kunne man ringe 1-800-522-4700. Gratis, naturligvis.

«Stakkars folk», tenkte jeg. «Det må være forferdelig å være spilleavhengig.» Så snudde jeg meg og lot meg flyte med strømmen som beveget seg sakte, men sikkert mot de blinkende, fristende spilleautomatene inne i kasinoet.

Det er ikke bare i USA spilleavhengighet er et problem. Plasseringen av spilleautomater her hjemme har vært usedvanlig liberal, men heldigvis er de fleste av de stygge maskinene nå sendt til opphogging, eller i det minste fjernet fra kafeer, barer, butikker og kjøpesentre. Om det hindrer en spilleglad nordmann i å få utløp for sine behov? Særlig.

Og da tenker jeg ikke på illegale spillebuler i skyggefulle strøk, eller tvilsomme pokerlag i røykfylte kjellerlokaler. Gambling kan utføres i fullt dagslys – med statens velsignelse. Du kan spille Lotto, Vikinglotto, Joker, Keno, Liveoddsen, Langoddsen, Tipping, Extra, Oddsbomben og Eurojackpot. I tillegg til dette kommer de utallige forskjellige skrapeloddene og diverse trav-varianter. At noen lurer på hvorfor det er så mange som blir spilleavhengige, er fullstendig uforståelig. Det er mer betimelig å spørre hvorfor ikke mange flere blir det.

Sjøl er jeg heldigvis ikke i faresonen. Det er jeg rimelig sikker på. Det vil si – i…skal vi se…fem, ti, femten, tjue år – i hvert fall veldig lenge – har jeg hatt en femukers lottokupong inne.

Jeg sjekker den aldri, og velger alltid ferdig utfylt, så jeg føler ingen kribling, ingen spenning. Jeg tror altså jeg skårer ganske lavt på skalaen over typiske symptomer på spilleavhengighet.

Men hvis det oppstår et vakuum, en uke eller to der jeg ikke er med i det store lotteriet, blir jeg litt urolig. Litt stresset. Så kanskje jeg er i faresonen likevel?

Og når den hyggelige butikkdama spør meg – slik de åpenbart er instruert til – «skal du ha Joker i tillegg?», svarer jeg sjelden nei. En bekjent av meg som selger skrapelodd betrodde at de benyttet en teknikk som nesten aldri slo feil: De river av to skrapelodd, ved en «feiltakelse», for så å spørre kunden hvilket av loddene han vil ha, vel vitende om at 99 prosent sier: «Eh, jeg tar begge to, jeg. Man vet jo aldri.»

Forleden fant jeg et brev i postkassa. Avsenderen var Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Jeg var «en av flere personer i alderen 16-74 år som tilfeldig er trukket fra folkeregisteret» for å være med i en spørreundersøkelse om erfaringer med pengespill. Først tenkte jeg at nei, det gidder jeg ikke. Men helt nederst i brevet sto det – ironisk nok – at «alle som svarer er med i trekningen av 400 gavekort pålydende 500 kroner som kan brukes i en rekke forskjellige butikker over hele Norge.»

Jeg ble med.

Innlegg fra DB.no 07.09.2013